Hardangerbroen – ti år etter

28. februar 2006 vil stå som en historisk merkedag for hele Hardanger fordi dette var dagen hvor Stortinget samlet seg om å vedta byggingen av Norges lengste hengebro; Hardangerbroen. Ti år etter dette skal neste kapittel skrives; vil Stortinget følge opp sine løfter fra debatten for ti år siden og nå bygge miljøtunnel under Hardangervidda?

Broen er allerede et stort stykke norsk samferdselshistorie, men hva husker vi egentlig fra den lange veien fra ide til realitet? Selv om historien er lang og definitivt ikke får plass i en oppsummering her så koster vi på oss noen tilbakeblikk på veien frem til broåpningen 17. august 2013.

Første gang ideen om en tunnel fra Granvin til Vallavik og bro over Hardangerfjorden første gang ble lansert av Amund Bu og omtalt i Bergens Tidende 6. april 1938. Bu var en oppfinnsom mann som ikke bare hadde ideer, men også løsninger. Hans patent «Master i armert betong» ble grunnlagte for firmaet Betonmast AS som eksisterer den dag i dag. Da broen han drømte om endelig skulle realiseres i 2009 var det nettopp med en form for «klatreforskalingsteknikk» da brotårnene skulle støpes. Les mer om Amund Bu og gården han vokste opp på her.

Det var først på 1960-tallet at planene for alvor skjøt fart. Arbeidet med tunnelløsningen mellom Granvin og Vallavik ble jobbet frem og da daværende samferdselsminister Johan J. Jakobsen åpnet Vallaviktunnelen i 1985 ble han viden kjent for uttalelsen; «Har du klave, får du ku, har du tunnel, får du bru.»

Hardingene ville teste denne påstanden og stiftet Hardangerbrua AS i 1987 og samme året vedtok fylkestinget at arbeidet med hovedplan for broen skulle igangsettes. Planen ble godkjent i 1989, og detaljplanen for prosjektet fikk godkjentstempelet i 1992. I 1996 fikk forslaget om bro et nei fra Stortinget da Hardangerbroen ble stemt over og flertallet avviste ideen om bro over fjorden.

Skuffet, men langt fra utslått jobbet hardingene frem en ny planprosess som ble igangsatt i 2002 og med en konsekvensutredning som Veidirektoratet godkjente oktober 2004. Derfra gikk det fort frem til regjeringen Bondevik II godkjente planene om en bro og åpning for bygging av miljøtunneler under Hardangervidda som en forlengelsen av bompengeperioden. Stortinget fikk seg forelagt saken 28. februar 2006, men da fra den nytiltrådte Stoltenberg-regjeringen som mente broen fikk stå på egne bein og miljøtunneler fikk vente til senere.

Med et hovedspenn på 1310 meter og sidespenn på 70 meter, alt hengende 55 meter over fjordoverflaten, samt tårn som når 202,5 meter i høyde støpt i betong og med teknikken som Amund Bu den gangen i 1938 så for seg at disse skulle bygges med, ja, så greide broen fint å stå på egne bein.  Stortinget vedtok prosjektet som ble unnfanget 70 år tidligere og alle partier stemte for med unntak av Frp som snakket for et alternativt forslag. Dette ble imidlertid ikke stemt over.

Naturlig nok ble vedtaket mottatt med jubel i Hardanger og blant de mange bunadskledde fremmøtte på galleriet i Stortingssalen. Hardanger Folkeblad dekket nyhet med optimistiske spådommer; «Det er vel heller ikkje tvil om at det vil koma miljøtunnelar over Hardangervidda, og at riksveg 7 kjem til å verta det framtidige hovudsambandet mellom Oslo og Bergen.» Les hele saken her.

Da broen åpnet møtte det frem tusenvis av mennesker kledt som om det var 17. mai, men for mange av dem var nok opplevelsen absolutt sammenliknbar. Åpningen stod daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete som mente broen markerte inngangen til en ny tid for Hardanger. Hun oppfordret i følge Bergensavisen hardingene om å fortsette sin kamp for miljøtunnel under Hardangervidda som neste etappe – les saken her.

Oppfordringen tok hardingene og i 2012 ble Hardangerviddatunnelene AS dannet nettopp med formål å sikre Hardanger en vintersikker helårsvei med tunnel under Hardangervidda. Trafikktallene viser at broen og Rv.7 avler mer trafikk og trenden viser seg sterkt økende.

Ti år etter Stortingets brovedtak er 2016 blitt året hvor tunnelkampen går inn i en avgjørende fase, og utfallet er usikkert. Men historien forteller sin tydelige fortelling om at når hardingene først har bestemt seg for noe, ja, så blir det som regel noe av det.

Gratulerer med 10 årsjubileet!