Rv7 er den korteste veien mellom Oslo og Bergen, og den betjener viktige næringsområder med stor lokal og regional trafikk. Passasjen over Hardangervidda er særlig værutsatt vinterstid og har i snitt opptil 1000 stengningstimer årlig, og kolonnekjøring er ofte nødvendig for at trafikken skal kunne passere fjellovergangen.
Rv 7 er av Stortinget i NTP 2018-2029 i Melding St.33 (2016-2017) definert som en hovudvegforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet for persontrafikk og reiseliv. Rv 52 Hemsedal skal være hovudforbindelsen for næringstrafikk. Denne modellen for funksjonsfordeling er en nyskaping i Norge og skiller lette og tunge kjøretøyer.
Veistrekningen Hardangervidda er også definert som en nasjonal turistvei og byr tilreisende på storslått natur, både på sommer- og vinterstid. Bare i Hol kommune alene utgjør reiselivsrelatert næring nærmere 1 milliard kroner i verdiskapning, og nesten 60 prosent av de tilreisende kommer fra Vestlandet.
Nærmere 10 000 villrein holder til på Hardangervidda og dette er den største gjenlevende gruppen fra den europeiske villreinstammen, og Norge har et internasjonalt forvalteransvar for arten. Forskere har pekt på fjorten kjente trekkruter for villrein på den nordlige delen av Hardangervidda og samtlige passerer Rv7.
Hvert år fraktes om lag 2,6 millioner personer og 2,2 millioner tonn gods mellom øst og vest, og pr nå går 22 prosent av trafikken over Rv7. Tendensen er at høyfellsovergangen Hardangervidda har økende trafikk. For både Hallingdal og Hardanger har veiløsningen en viktig regional betydning, både for sysselsettingen og for kommunenes evne til å levere gode velferdstjenester til innbyggerne i berørte kommuner.
Med Vossapakko og Hardangerbroen på plass er denne strekningen Oslo-Bergen blitt tofelts og fergefri, og nå gjenstår det kun tunnelløsninger under Hardangervidda for at Rv7 også skal bli en vintersikker helårsvei for trafikantene.
Hardangerviddatunnelene AS jobber derfor mot målet om å sikre REIN VIDDE for både villrein og trafikant, men da trengs det tunnelløsninger for Hardangervidda.
Dette vil gi store forbedringer for regularitet og innsparinger i transportkostnader for trafikantene.
De største utfordringene for Rv.7 er vinterdriften og regulariteten i trafikkavviklingen over Hardangervidda, samt konflikten mellom biltrafikk og villrein. Høyfjellstrekningen fra Haugastøl til Leiro(Sysendammen) er omtrent 40 km, og det høyeste punktet er 1.250 m.o.h..
Hardangerviddatunnelene AS og de andre aktørene som arbeider for helårsåpen og vintersikker veg over vidda har konkludert med at de realistiske alternativene nå er å få på plass flere (inntil 5) kortere tunneler med etappevis utbygging. Statens vegvesen har utredet ulike alternativ for miljøtunneler på dette strekket (Konsept K 2 i KVU for Hardangervidda) og anbefaler å starte med Dyranuttunnelen på 6.25 km. Hardangerviddatunnlene AS håper på tidlig oppstart av tunellarbeid og vil anbefale Lågehætunnelen som første byggetrinn sin den kan være fiansiert med avsatte 300 mill kr til Rv 7.
Prosessen videre nå etter fullført en KS1 (KvalitetSikring) av KVU (Konseptvalgutredning) for Rv 7 Hardangervidda er komme i gang med en tunnelløsning som et første byggetrinn. Dette er i samsvar med anbefalinger fra Statens Vegvesen i KVU for Hardangervidda. Vi venter og venter på at nå etter fullført og levert KS1 så kommer Samferdselsdepartementet med sin innstilling til ambisjonsnivå for Rv 7 Hardangervidda. Før dette kan ikke Eidfjord og Hol kommuner starte reguleringarbeidet for traseen.
Hardangerviddatunnelene AS arbeider sammen med interesseselskapet IS Rv7 for å starte anlegg på vidda ved bruk av bevilgede 300 millioner kroner til Rv7. Dette er støttet av fylkeskommunene i Buskerud og Hordaland.